Bjørnar Valstad er daglig leder i WorldSkills Norway og har overordnet ansvar for Yrkeslandslaget 2026

Fortell litt om jobben din?

— Jeg er daglig leder i WorldSkills Norway. I praksis betyr det jeg sitter med ansvaret for den daglige drift av organisasjonen, og ansvar for å arrangerer Skole-NM, Yrkes-NM og forberedelsene til Yrkeslandslaget. Det som gjør jobben interessant, er kombinasjonen av b

redde og dybde. Én dag handler om prosjektarbeid og å arrangere yrkeskonkurranser sammen med bransjer og skoler, den neste om politikk, finansiering og internasjonalt samarbeid. Samtidig får jeg bruke min erfaring fra toppidrett, for arbeidet med å bygge prestasjonskultur rundt unge fagarbeidere ligner mer på annet landslagsarbeid enn folk tror.

Du er utdannet elektriker. Hva var det som inspirerte deg til å velge faget ditt?

— Valget var mer tilfeldig enn planlagt. Broren min søkte seg til elektrofag og kom ikke inn, og gjennom den prosessen ble jeg selv nysgjerrig på utdanningen. Jeg endte opp med å velge elektro kombinert med studiekompetanse, og tok fagbrev som elektriker i 1989. Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan ting henger sammen og fungerer, og elektrofaget ga svar på akkurat det.

Kan du fortelle litt om utdanningsveien din?

— Utdanningsveien min har vært lang og bygget stein for stein. Jeg startet med elektrofag i videregående, var lærling og tok fagbrev som elektriker. Deretter gikk jeg videre til elektronikktekniker ved Steinkjer Tekniske Fagskole og ingeniørutdanning innen automasjon. Senere har jeg tatt både pedagogikk og påfyll innen ledelse. Ellers har jeg aldri hatt en detaljert plan. Jeg har tatt de mulighetene som har dukket opp, og det har ført meg fra fagarbeid til kompetansebygging til ledelse.

— Jeg har vært elektriker, lærer i videregående skole, fagkonsulent og regionleder i en bransjeorganisasjon, generalsekretær i et særforbund, avdelingsleder i skolen og nå igjen daglig leder. Sett utenfra kan veien virke tilfeldig, og noen av stegene ser ikke ut til å henge sammen. Men hvert eneste av dem har gitt meg erfaringer jeg har hatt bruk for senere. Det jeg verdsetter mest ved fagutdanningen, er at den ga meg en grunnmur jeg har brukt i alt jeg har gjort siden. Læretiden lærte meg at kvalitet ikke er en mening, men noe som kan måles og etterprøves. Et anlegg fungerer, eller så gjør det ikke det. Den forståelsen av standarder, presisjon og ansvar for eget arbeid tar du med deg videre, enten du står i en fordelingstavle eller leder en organisasjon.

Hvordan føles det å være en del av det norske Yrkeslandslaget?

— Å få legge til rette for at norske ungdommer får representere Norge i et internasjonalt mesterskap er noe få får oppleve, og det gir en helt egen energi å være del av et lag som har jobbet målrettet mot ett bestemt punkt i kalenderen. Jeg gleder meg oppriktig til Shanghai. Samtidig kjenner jeg igjen mye fra min egen tid som landslagsutøver. Presset, forberedelsene og følelsen av å stå på startstreken er den samme, uansett om det handler om orientering eller fag. Det jeg har lært, er at prestasjonene kommer når du har gjort forarbeidet grundig nok til at du kan stole på deg selv når det gjelder. Det jeg ønsker meg mest, er at alle i laget tar seg tid til å kjenne på hvor spesielt dette er. Resultatene betyr noe, men opplevelsen av å stå der sammen med de beste i verden i sitt fag er unik, og den kommer ikke igjen. Nyt den mens den står på. 

Hva er rollen din på landslaget og under mesterskapet?

— Min rolle er å sikre at støtteapparatet og Ekspertene har best mulig rammer og bygger et system hvor utøverne er i sentrum og får gjennomført best mulig forberedelser.

Hva er din motivasjon for å delta i yrkeskonkurranser?

— Aller viktigst for meg er at norsk ungdom får muligheten til å vokse. Å reise ut, prestere på en internasjonal arena og oppleve mestring der forandrer folk. De bygger kompetanse på et nivå de ikke visste at de kunne nå, og de bygger nettverk, både med fagfolk hjemme og med jevnaldrende fra hele verden. Det har verdi for utøveren selv, det har verdi for faget som får hevet standarden sin, og det har verdi for Norge, som er helt avhengig av dyktige fagarbeidere i årene som kommer. 

Hva fikk deg til å engasjere deg i konkurranser som verktøy?

— Motivasjonen min handler om at fag- og yrkesopplæringen fortjener arenaer der kvalitet blir synlig. I akademia finnes professorater, priser og internasjonale konferanser. I idretten finnes mesterskap, landslag og olympiske leker. Yrkesfagene trenger det samme, og konkurransene er nettopp en slik arena. Jeg begynte å engasjere meg fordi jeg så hva som skjer med en elev eller lærling som får vist fram hva de faktisk kan, foran folk som forstår hva de ser. 

Og din personlige drivkraft?

— Personlig kommer mye av drivkraften fra bakgrunnen min i toppidrett. Jeg vet hva systematisk arbeid mot et mål gjør med et menneske, og jeg vet at prestasjonskultur ikke oppstår av seg selv. Den bygges gjennom tydelige standarder, gode trenere og et miljø som forventer noe av deg. Det er akkurat det samme vi prøver å få til rundt unge fagarbeidere På vegne av fagene er drivkraften kvalitetsutvikling. Konkurranser er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. De tvinger fram diskusjoner om hva som faktisk kjennetegner fremragende utførelse, de utvikler oppgaver og vurderingskriterier, de gir kompetanseheving for lærere, instruktører og dommere, og de sprer beste praksis mellom skoler og bedrifter. Effekten strekker seg langt utover dem som står i konkurransen.

Hva vil du si skiller nasjonale fra internasjonale konkurranser? 

— Forskjellen på nasjonale og internasjonale konkurranser er først og fremst nivå og målestokk. Skole-NM og Yrkes-NM handler om bredde og rekruttering, om å nå mange elever, lærlinger og fagmiljøer og løfte kvaliteten hjemme. Yrkes-VM og Yrkes-EM handler om å møte verden. Der måles vi mot WorldSkills Occupational Standards og mot de beste nasjonene, og vi får svar på hvor norsk fagopplæring faktisk står. Det er en krevende, men nyttig speiling, og erfaringene tar vi med hjem og bruker til å utvikle både konkurransene og opplæringen videre. 

Hvilke forventninger har du til resultatene under Yrkes-VM?

— Jeg forventer at alle i laget leverer på sitt beste når det gjelder. Det er det eneste vi faktisk kan styre. Nivået i WorldSkills er ekstremt høyt, og med rundt 70 nasjoner og over 1400 deltakere er marginene små. Det skiller ofte svært lite mellom en plassering midt i feltet og en medalje. Målet vårt er at flest mulig av de norske utøverne skal prestere på et nivå som gir Medal for Excellence eller bedre, altså at de leverer blant de fremste i sitt fag. Kommer det medaljer på toppen av det, er det fantastisk, men jeg måler ikke laget utelukkende i edelt metall. En utøver som presterer på sitt aller beste og ender like utenfor pallen, har levert akkurat det vi har bedt om. Fra idretten har jeg lært at du må skille mellom resultatmål og prestasjonsmål. Resultatet avhenger også av hva de andre gjør. Prestasjonen er din egen. Hvis forberedelsene har vært gode nok, kommer resultatene over tid, og det er den langsiktige utviklingen av norsk fagopplæring jeg først og fremst er opptatt av.

Hvordan vil du beskrive deg selv som person? 

— Jeg er nysgjerrig, strukturert og ganske utholdende. Jeg liker å forstå hvordan ting henger sammen før jeg konkluderer, og jeg jobber best når det finnes et tydelig mål å styre mot. Bakgrunnen fra toppidretten har lært meg at det som ser ut som talent, som regel er systematisk arbeid over lang tid. Jeg tror mer på å bygge stein for stein enn på raske løsninger. 

Og hva driver du med på fritiden?

— På fritiden er jeg mye ute. Løping og orientering er fortsatt en fast del av hverdagen, og jeg trener fire til sju dager i uka. Ellers blir det friluftsliv, toppturer sommer som vinter, randonée på ski og fluefiske. Jeg driver også med naturfotografi, og har egen side på valstadphotography.no. Jeg bor på Nittedal sammen med kona Hanne Staff og mine døtre. Selv er jeg født og oppvokst på Stjørdal i Trøndelag.