Verden samlet til WorldSkills Conference 2026
På konferansens første dag stod utviklingen av fremtidens yrkesfaglige utdanning og opplæring sentralt. Hvordan skape mer inkludering og anerkjenne kompetanse på tvers av landegrenser?
Årets WorldSkills-konferanse går over tre dager og arrangeres parallelt med WorldSkills Competition 2026. Programmet består blant annet av plenumsdebatter, faglige sesjoner, nettverksarenaer og besøk i konkurransehallene. Det er ventet rundt 2000 deltakere, deriblant Politikere, arbeidsgivere, utdanningsaktører og unge fagarbeidere. Konferansen er en arena for å diskutere hvordan kompetanse og yrkesfag kan bidra til en mer bærekraftig og trygg framtid.
Yrkesfag for fremtiden
På konferansens første dag stod altså utviklingen av fremtidens yrkesfaglige utdanning og opplæring sentralt. Temaene omfattet blant annet hvordan utdanningssystemene kan bli mer inkluderende, hvordan kompetanse kan anerkjennes på tvers av landegrenser, og hvordan unge kan få større innflytelse på utviklingen av framtidens kompetansesystemer. WorldSkills-president Francis Hourant understreket betydningen av at den internasjonale kompetansebevegelsen samles for å finne løsninger på felles utfordringer. Også representanter fra myndigheter, arbeidsliv og internasjonale organisasjoner deltok i diskusjonene.
Unge må være med på å utforme systemene
Leyla Valiyeva fra WorldSkills Champions Trust trakk fram youth agency som en avgjørende faktor. Poenget hennes var at unge ikke bare skal være mottakere av yrkesopplæringen, men delta i utviklingen av den, fordi de selv kjenner både styrkene og svakhetene ved systemene.
Kvalitet og inkludering må ses i sammenheng
Freya Thomas Monk fra Pearson Qualifications argumenterte for at det ikke er et valg mellom høy kvalitet og et inkluderende yrkesutdanningssystem. Et godt system må levere begge deler, og gi unge reelle valgmuligheter og flere veier inn i arbeidslivet.
Kompetanse må kunne brukes på tvers av landegrenser
En egen diskusjon handlet om hvordan fagkompetanse kan bli mer «portabel». Et av forslagene var et internasjonalt skills passport som kan gjøre det enklere å dokumentere og få anerkjent kompetanse i andre land.
Felles yrkesstandarder kan bli viktigere internasjonalt
Cameron Baker fra South Australian Skills Commission pekte på WorldSkills Occupational Standards som et mulig felles språk for kompetanse. Dersom land i større grad kan enes om hva som kreves innen ulike fag, kan det også bli enklere å få kvalifikasjoner anerkjent internasjonalt.
Tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv
Diskusjonene viste til konkrete eksempler på samarbeid mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner for å skape flere opplæringsveier og karrieremuligheter.
Teknologi erstatter ikke behovet for fagarbeidere
Christopher J. Nelson fra Stanley Black & Decker framhevet at digital omstilling også krever fysisk omstilling – og dermed mennesker med praktisk fagkompetanse til å gjennomføre den.
