Om en drøy uke reiser Yrkeslandslaget til WorldSkills Shanghai 2026, verdens største yrkeskonkurranse, der rundt 70 nasjoner og over 1400 unge fagarbeidere måler seg mot hverandre i nærmere 70 fag. For daglig leder Bjørnar Valstad i WorldSkills Norway er ikke deltakelsen et mål i seg selv.
— Vi driver ikke med konkurranser for konkurransenes skyld. Konkurransene er et virkemiddel for læring, utvikling og kvalitetsforbedring i hele fag- og yrkesopplæringen. Når vi løfter frem de aller beste, hever vi samtidig standarden for alle, sier Valstad.
Han peker på at Norge har et særlig behov for å satse på kompetanse.
— Norge er et lite land med et høyt kostnadsnivå, og vi er ekstremt konkurranseutsatt. Vi kan ikke konkurrere på pris. Da må vi konkurrere på kompetanse. Norsk arbeidsliv er avhengig av fagarbeidere som er blant de dyktigste i verden, og derfor er det avgjørende at vi gir unge mennesker muligheten til å utvikle seg på høyeste nivå, sier han.
Valstad er opptatt av at flere i Norge må få øynene opp for nivået internasjonalt.
— Vi liker å si at Norge har verdens beste fagarbeidere. Det er nok dessverre en sannhet med modifikasjoner. Nivået blant de beste i verden er ekstremt høyt, høyere enn mange er klar over. Derfor trenger vi alle som vil opp og frem og utvikle seg, også i en internasjonal kontekst. Det er bra for den enkelte, for fagmiljøene, for bedriftene og ikke minst for Norge, sier han.
Han mener mye av verdien ligger i selve måten kompetanse måles på i WorldSkills.
— Et av de store problemene i norsk yrkesfag er at vi mangler felles målestokker for hva høy faglig kvalitet faktisk innebærer. De norske læreplanene er åpne, og forventningene og innholdet varierer mellom skoler og fylker. I WorldSkills har vi det motsatte. Der finnes tydelige, internasjonalt forankrede standarder for hva fremragende yrkesutøvelse er. Vi skulle ønske at vi i Norge tok denne kunnskapen i bruk i langt større grad. Et eksempel til etterfølgelse er Finland, hvor kunnskapen fra WorldSkills-deltakelsen virker direkte inn på utviklingen av fagene og skolene, sier Valstad.
I konkurransene vurderes ikke deltakerne gjennom skriftlige prøver, men ved at de løser helhetlige yrkesoppgaver under tidspress. Oppgavene bygger på WorldSkills Occupational Standards, et internasjonalt rammeverk utviklet av næringslivet som beskriver hva høy kvalitet innebærer i over 60 yrker, og bedømmes etter standardiserte kriterier av internasjonale eksperter.
— Dette måler ikke hva du vet om et yrke, men hvor dyktig du faktisk er. En prøve kan fortelle deg at noen har bestått. En helhetlig yrkesoppgave, vurdert etter felles kriterier, forteller deg hvor god vedkommende er. Det er den forskjellen møtet med verdenstoppen synliggjør, sier han.
Han viser til at denne modellen nå får internasjonal anerkjennelse. OECD utvikler PISA-VET, den første internasjonale kartleggingen av yrkeskompetanse på tvers av land, og den praktiske delen er direkte inspirert av WorldSkills-modellen.
— Når OECD bygger sin nye internasjonale måling på den samme tenkningen, sier det noe om hvor relevant dette er. Erfaringene utøverne, ekspertene og dommerne våre tar med seg hjem fra Shanghai, er erfaringer med å måle og utvikle kvalitet på høyeste nivå, sier Valstad.
At Norge reiser til Shanghai, handler derfor om mer enn medaljer. Det handler om å måle norsk fagkompetanse mot verdens beste, og ta lærdommen med hjem.
— Utøverne bygger nettverk og lærer av de beste i verden, og tar med seg erfaringer, standarder og ny kunnskap tilbake til norske skoler og bedrifter. Det er en investering i unge mennesker, og i norsk fag- og yrkesopplæring, sier Valstad.
Han er tydelig på hva som står på spill.
— Dette handler om fagstolthet og om å synliggjøre hvor viktig yrkeskompetanse er for norsk arbeidsliv og samfunn. Når en ung fagarbeider står på pallen i Shanghai med det norske flagget, er det en anerkjennelse av alle som velger yrkesfag. Vår ambisjon er å utvikle Norges fagarbeidere til å bli blant de beste i verden, avslutter han.
