— Norge vet for lite om kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Samtidig har vi tilgang til et internasjonalt kvalitetssystem som vi i liten grad bruker. Det var budskapet fra daglig leder Bjørnar Valstad i WorldSkills Norway på yrkesfagkonferansen til Nasjonalt senter for yrkesfag i Trondheim 12. og 13. oktober.
Rekrutteringen til yrkesfag har snudd, og 55 prosent av Vg1-søkerne valgte yrkesfag som førsteønske i 2026. Valstad pekte likevel på at søkertall, gjennomføring og bestått ikke sier noe om hvor gode fagfolkene blir.
– Vi måler mye i fagopplæringen, men kanskje ikke det viktigste. Norge er et høykostland, og vi kan ikke konkurrere på lave lønninger. Konkurransekraften vår avhenger av kvalitet, produktivitet og evnen til å utnytte teknologien bedre enn andre. Derfor må vi oftere spørre hvor gode fagarbeiderne vi utdanner er, sammenlignet med dem vi konkurrerer mot.
For hvert fag i WorldSkills finnes en internasjonal standard som beskriver hva som kreves for å være fremragende. Standardene er utviklet av fagfolk og arbeidsliv og revideres hvert annet år. Oppgavene speiler reelt arbeid i yrket, og vurderingen skjer etter faste kriterier som deltakerne kjenner på forhånd.
— Tenk om alle elever og lærlinger kunne arbeide like konkret: Her er kriteriene, her ligger du nå, og dette må du utvikle videre, sa Valstad.
Han mener problemet er at kompetansen altfor ofte blir værende hos de få som selv har vært med. Det finnes ingen systematisk vei fra WorldSkills til lærerne, instruktørene, elevene og lærlingene. At Norge ble nummer 32 av 70 nasjoner i Shanghai, viser at vi har mye å hente.
– Hvis vi sender unge fagarbeidere til et mesterskap, feirer dem når de kommer hjem og deretter går tilbake til det vanlige, da er det faktisk bare en konkurranse. Her må også WorldSkills Norway ta ansvar. Vi har vært dyktige til å gjennomføre konkurranser. Nå må vi bli bedre til å spre kunnskapen konkurransene bygger på.
Valstad la frem tre grep. Det første er å bli mer opptatt av å måle kvalitet, ikke bare antall. Resultatene fra WorldSkills og EuroSkills gir innsikt i internasjonalt toppnivå, men må brukes klokt som ett av flere kunnskapsgrunnlag. Det andre er å ha ambisjoner om fagarbeidere i verdensklasse, slik vi har for forskning og toppidrett. Det tredje er å bruke den internasjonale kunnskapen hjemme, i undervisning, opplæring og kompetanseutvikling for lærere og instruktører. Han viste også til at WorldSkills-standardene ligger til grunn for OECDs arbeid med PISA-VET, som nå er i pilotfasen.
— Dette handler ikke om å innføre en ny læreplan. Det handler om å gi norske fagmiljøer flere verktøy for kvalitetsutvikling.
Valstad mener vi ikke trenger å vente på en nasjonal reform. Han foreslår å velge ut noen fag, fylkeskommuner, skoler og lærebedrifter, og koble dem med fagmiljøene som kjenner WorldSkills-standardene og vurderingssystemene. Metodene prøves ut i ordinær opplæring, og erfaringene dokumenteres og deles.
— Målet er ikke at alle skal konkurrere. Målet er at langt flere skal få nytte av kunnskapen som ligger bak konkurransene. Vi må slutte å se på WorldSkills bare som et arrangement vi deltar i, og begynne å bruke det som et system vi lærer av.
