PISA for VET: Verdens første internasjonale kartlegging av yrkesfaglige ferdigheter

OECD er i gang med å utvikle PISA for VET – verdens første internasjonale og standardiserte kartlegging av ferdigheter hos elever og lærlinger som fullfører yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Målet er å støtte land i å styrke sine kompetansesystemer ved å utvikle, pilotere og implementere en internasjonalt standardisert vurdering av læringsutbyttet i yrkesfaglig grunnopplæring.

Hvorfor trengs dette?

Mer enn én av tre unge mellom 15 og 19 år i videregående opplæring er tilknyttet  yrkesfaglige programmer i OECD-landene. Likevel er mangelen på sammenlignbare vurderingsdata en betydelig begrensning for land som ønsker å evaluere egen fag og yrkesopplæring og å lære av beste praksis internasjonal. Dagens sammenliknbare data på yrkesfag er fragmenterte og dekker sjelden mer enn søkertall og arbeidsmarkedsutfall.

PISA for VET skal fylle dette kunnskapshullet.

Hva skal kartlegges?

I første omgang gjennomføres pilotarbeidet innenfor fem utvalgte yrkesområder. Disse er valgt fordi de er utbredte i mange land og representerer et bredt spekter av arbeidslivet: bilfaget, kontor og administrasjon, elektrikerfaget, helsearbeiderfaget og reiselivsfaget. For norske lesere er dette godt kjente programområder innenfor yrkesfaglig videregående opplæring.

Kartleggingen måler både faglige kunnskaper og praktiske ferdigheter innenfor hvert yrkesområde, samt det som på fagspråket kalles ansettbarhetsferdigheter. Det innebærer grunnleggende kompetanser som er viktige i alle yrker: leseferdighet, problemløsning, evne til samarbeid og evne til å gjennomføre helhetlige yrkesoppgaver.

Selve vurderingen er tenkt gjennomført på tre måter: en kunnskapstest, digitale simuleringer av reelle arbeidsplassoppgaver og praktiske helhetlige yrkesoppgaver.

Den siste komponenten er direkte inspirert av WorldSkills-modellen for praktisk ferdighetsvurdering. I WorldSkills-konkurranser, både i WorldSkills Competition (Yrkes-VM) og i EuroSkills (Yrkes-EM), vurderes deltakerne ikke gjennom skriftlige prøver, men ved at de løser helhetlige yrkesoppgaver under tidsbegrensning og vurderes etter standardiserte vurderingskriterier av internasjonale eksperter.

PISA for VET bygger også på WorldSkills Occupational Standards (WSOS), et internasjonalt faglig rammeverk som beskriver hva høy kvalitet i yrkesutøvelse innebærer i over 60 yrker, og som oppdateres hvert annet år i tett dialog med bransjer og arbeidsgivere verden over.

Tilsammen representerer PISA for VET og WSOS noe norsk yrkesfag mangler i dag: felles, faglig forankrede referansepunkter på tvers av skoler, fylker og landegrenser. Som gjør det mulig å si noe konkret om hva høy faglig kvalitet faktisk innebærer.

WorldSkills er en sentral partner

WorldSkills International er ikke bare en tilskuer i dette arbeidet, organisasjonen er en aktiv og faglig tung bidragsyter. Siden 2020 har OECD og WorldSkills samarbeidet tett om å utvikle den globale standarden for vurdering av kunnskap og ferdigheter i yrkesfagene. WorldSkills International gir OECD tilgang til sitt vurderingsmateriell og deler erfaringer fra tiår med utvikling og gjennomføring av praktiske ferdighetsvurderinger under WorldSkills Competition.

En nøkkelperson i dette samarbeidet er Jenny Shackleton, Standards and Assessment Advisor i WorldSkills International. Hun ledet ekspertgruppen som utviklet rammeverket for helsearbeiderfaget, ett av de fem yrkesområdene i PISA for VET, og deltok i flere andre ekspertgrupper i arbeidet. Shackleton har vært tydelig på hva WorldSkills bidrar med: Dersom man bare anvender PISA-testmodellen på yrkesfag, måler man hva folk vet om et yrke, ikke deres praktiske ferdigheter og dyktighet. Det er her prestasjonsbasert vurdering i form av helhetlige yrkesoppgaver kommer inn.

Samarbeidet mellom WorldSkills og OECD ble fornyet på WorldSkills-konferansen i Lyon i 2024. David Hoey, CEO i WorldSkills International, understreket at kjernen i arbeidet er en felles misjon om å skape og styrke muligheter for unge fagarbeidere. Målet er å heve statusen for yrkesfagene og motivere flere unge til å velge yrkesfaglig utdanning.

Rammeverket og fremdrift

Rammeverket for PISA for VET ble offisielt lansert i mars 2024.
Det er et felles produkt av 13 land, samt mer enn hundre eksperter, arbeidsgivere og internasjonale partnere. Utviklingsfasen fortsetter til 2026. Pilotfasen gjennomføres deretter over fire år frem til 2030 i 10 til 15 land, og den endelige storskala-gjennomføringen er planlagt for perioden 2030 til 2034.

Hva betyr dette for Norge?

Norge har et sterkt fagopplæringssystem med lange tradisjoner for lærlingordning. Men et sentralt spørsmål melder seg: hva innebærer høy faglig kvalitet i et yrke, og hvordan måler vi det? Fullføring og gjennomstrømming er ikke det samme som kvalitet. Å bestå er ikke ensbetydende med å være god.

I LK20 er læreplanene kompetansebaserte og relativt åpne. Det gir rom for profesjonelt skjønn og lokal tilpasning, men resultatet kan bli stor variasjon i nivå, oppgaver og vurderingspraksis mellom skoler og fylker. Elever som følger samme nasjonale læreplan kan møte ganske ulike forventninger til hva god yrkeskompetanse innebærer – og de møter lærebedriftene med ulikt kunnskapsnivå i bagasjen. En fersk evaluering av fagfornyelsen (NIFU/Fafo/OsloMet, 2026) viser at en betydelig andel av lærebedriftene opplever at lærlinger møter dem med svakere faglige ferdigheter enn tidligere.

PISA for VET kan bli et viktig verktøy i møte med disse utfordringene. Dataene vil ikke bare muliggjøre sammenligning mellom land, men også analyse av forskjeller mellom programmer med ulik organisering, for eksempel skolebasert versus arbeidsplassbasert opplæring. Det vil gi norske beslutningstakere et langt bedre kunnskapsgrunnlag enn det vi har i dag.

WorldSkills Norway følger utviklingen tett. Fordi synlighet, status og kvalitet i yrkesfagene henger nøye sammen.