Denne uken ble NIFU-rapporten «Kompetanseheving som tiltak og strategi», som presenterer funn fra NHOs Kompetansebarometer 2025, lansert. Et stort flertall av norske bedrifter melder nok en gang om et vedvarende udekket kompetansebehov.
Se opptak fra lanseringsarrangementet
Rapporten viser at 60,5 % av bedriftene i NHO-undersøkelsen melder om et udekket kompetansebehov i 2025, et nivå som har vært høyt de siste årene. Dette betyr at flere bedrifter mangler nødvendig kompetanse i tilstrekkelig grad, enten fordi søkerne til stillingene ikke har riktig kvalifikasjoner, eller fordi dagens ansatte mangler oppdatert kompetanse.
Dette er en særlig relevant utfordring for fag- og yrkesopplæringen, hvor praktiske ferdigheter og teknisk kompetanse er grunnleggende for bærekraftig arbeidsliv. Den store andelen bedrifter som rapporterer udekket behov for fagkompetanse, peker på et behov for tettere samarbeid mellom utdanningssystemet og arbeidslivet, samt styrket fokus på lærlingeplasser, fagbrev og relevante yrkesrettede tilbud. Kompetansebehovet er særlig stort i de teknologiske fagene, håndverksfagene og innen helse.
Under lanseringen av rapporten understreket NHO-direktør Ole Erik Almlid at det må jobbes langs to spor. På videregående nivå må det jobbes aktivt for riktig dimensjonering av de fagutdanningene næringslivet etterspør. For eksisterende arbeidstakere må det i enda større grad satses på etter- og videreutdanning.
Under arrangementet trakk flere av innlederne frem behovet for en løpende oppdatering av tilgjengelige kurs, etter- og videreutdanningsmuligheter. Verden er i rask endring, og særlig innenfor teknologi er behovet for oppdatert kunnskap nærmest uendelig. Tempo og tilgjengelighet er dermed avgjørende hvis det skal være mulig å sikre tilstrekkelig påfyll. Dette inkluderer også faglærerne, og det ble understreket hvor viktig det er at disse får tildelt nok ressurser til å holde seg oppdatert.
Kompetansebarometeret slår fast at bedrifter som jobber systematisk og strategisk med kompetanseutvikling oftere opplever at de faktisk klarer å dekke sitt kompetansebehov.
Dette krever at både arbeidsgivere og utdanningssektoren må legge til rette for:
Dette ble også løftet frem av innlederne på lanseringen. Flere av bedriftene som deltok pekte på at de ulike bransjeprogrammene er gode, men at det er særlig viktig å koble på partene i arbeidslivet når innholdet i etter- og videreutdanning skal utvikles, for å sikre at dette samsvarer med næringslivets reelle behov. Det ble også påpekt at kompetansetilbudet må bli mer fleksibelt slik at det kan tas i bruk når behovet oppstår, samt at det ikke kun bør tilbys i tilknytning til de større byene. Store deler av norsk næringsliv har base i distriktene.
Demografiske endringer kombinert med endringer i teknologi og arbeidsoppgaver vil gjøre kompetansemangel til en vedvarende utfordring. Et eksempel som ble trukket frem under lanseringen var nedgangen i andelen unge som aktivt velger realfag. Behovet vil øke, samtidig som poolen blir mindre. Her må det tas grep for å bremse utviklingen, slik at gapet mellom landets kompetansebehov og andelen som kan påta seg oppgavene ikke blir enda større.
Samtidig må det legges til rette for at alle arbeidstakere kan utvikle sin kompetanse gjennom hele arbeidslivet. Selv om vi lager gode incentiver for å velge utdanning med både hode og hjerte, er det viktig å erkjenne at det ikke er nok å utdanne folk én gang. Det må i enda større grad legges til rette for livslang læring.
