I et debattinnlegg i Dagsavisen argumenterer Hilde Widerøe Wibe, daglig leder i Norske Trevarer, for at praktiske yrker står godt rustet i møte med kunstig intelligens, og at det bør tas med i vurderingen når 10. klassinger nå skal søke videregående skole.
Les hele debattinnlegget i Dagsavisen
Det nærmer seg 1. mars og søknadsfristen for videregående skole. Tusenvis av 10.klassinger over hele landet står dermed foran et av sine første, store valg.
For mange av dem er dette også første gang de aktivt må ta stilling til om de vil velge yrkesfag eller studieforberedende utdanningsprogram. Samtidig preges samfunnsdebatten av kunstig intelligens, automatisering og usikkerhet om fremtidens arbeidsmarked . Spørsmål som gjør utdanningsvalget både viktigere og mer krevende enn før.
I debattinnlegget argumenterer Hilde Widerøe Wibe for at praktiske yrker, særlig håndverksfag, står relativt godt rustet i møte med kunstig intelligens (KI), sammenlignet med mange tradisjonelle kontorjobber.
Wibe peker på at mye av samtalen om KI handler om hvilke jobber som kan forsvinne, men understreker at det da er kontor- og funksjonærstillinger som ifølge flere observasjoner er mest utsatt for automatisering. Hun viser til at utenlandske eksempler peker mot økt arbeidsledighet blant nyutdannede med universitetsutdanning, og at enkelte arbeidsgivere vurderer å kutte i kontorstillinger som følge av digitalisering.
Samtidig står Norge overfor en betydelig mangel på fagarbeidere. Ifølge anslag fra Statistisk sentralbyrå vil landet mangle rundt 85.000 fagarbeidere innen 2035, noe som understreker behovet for flere unge i yrkesfaglige utdanningsløp. Trevarebransjen trekkes frem som et eksempel på et arbeidsområde hvor fagkompetanse fortsatt er etterspurt, og der lærlinger kan komme i jobb fra dag én, uten å måtte sitte igjen med flere års studielån.
Wibe argumenterer for at praktiske ferdigheter, lokal produksjon og fysisk håndverk er vanskelig for KI å erstatte, og at dette kan være et tryggere utdannings- og yrkesvalg for mange unge enn det som tradisjonelt oppfattes som «sikre» akademiske utdanninger.
