Hvordan kan ungdomsskolen bli en sterkere arena for yrkesfag og håndverksferdigheter?

Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning og Institutt for estetiske fag ved Oslo Met. Prosjektet har hatt som mål å se nærmere på hvordan ungdomsskolen kan møte behovene for praktiske ferdigheter og yrkesfaglig motivasjon blant elever, med et særlig fokus på arbeidslivsfag og kunst og håndverk.

Økende behov for fagarbeidere

Rapporten tar utgangspunkt i bekymring knyttet til økende skoletrøtthet, lav motivasjon og svake faglige forutsetninger blant elever som senere faller fra i videregående opplæring. Forskning viser at dette ofte henger sammen med manglende grunnlag fra grunnskolen og en sterk teoretisk vektlegging i skoleløpet. Samtidig viser nasjonale prognoser og arbeidslivets behov et økende behov for fagarbeidere i årene som kommer.

Prosjektet har derfor undersøkt hvordan grunnskolen kan bidra mer aktivt til at elever utvikler håndverksferdigheter og motivasjon for yrkesfaglige utdanningsløp. Spesielt er arbeidslivsfag og kunst og håndverk trukket frem som sentrale arenaer for dette, fordi disse fagene inkluderer bruk av verktøy, materialer og praktiske arbeidsprosesser.

Feltarbeid i ungdomsskolen

Gjennom intervjuer ved tre ungdomsskoler i Oslo har prosjektet sett på både muligheter og utfordringer knyttet til praktiske fag. Lærere, elever, rådgivere og skoleledere har bidratt med erfaringer og beskrivelser av hva som fremmer og hemmer gode læringsforløp innen praktiske fag. Temaer som er belyst inkluderer tilgang på verksteder og utstyr, fagkompetanse, skolens struktur og prioriteringer, samt hvordan læringsmiljøet kan skape mestring og motivasjon

Hovedfunn og anbefalinger

Rapporten peker på flere konkrete faktorer som kan styrke grunnskolens rolle som satsningsarena for yrkesfaglige ferdigheter:

• Mer tid i verksted og praktiske aktiviteter: Elevene må få utvidet tid og bedre tilgang til verksteder, verktøy og materialer for å utvikle håndverksferdigheter.
• Yrkesfaglige rollemodeller: Lærere med faglig bakgrunn fra håndverk og yrkesfag fremstår som viktige inspiratorer for elever. Kompetanseutvikling for lærere er derfor sentralt.
• Skoleledelsens prioritering: For at praktiske fag skal blomstre, må skoleledelse anerkjenne og støtte disse fagene som en verdifull del av skolens tilbud.
• Synliggjøring av yrkesfag: Flere konkrete prosjekter, integrering av yrkesrettede aktiviteter i ulike fag og bruk av lærlinger og faglærte som rollemodeller kan bidra til å gjøre yrkesfag mer attraktive for elever.
• Arbeidslivsfag som attraktivt fag: Rapporten argumenterer for at arbeidslivsfag bør løftes, gjerne som et obligatorisk fag med tydelig yrkesfaglig profil og reelle muligheter for læring og arbeidserfaring.

Betydning for yrkesfag og skolens praksis

«Unge hender» gir et kunnskapsgrunnlag for å utvikle tiltak som kan gjøre grunnskolen til en reell satsningsarena for yrkesfaglige ferdigheter. Ved å styrke det praktiske innholdet i skolen, gi elever konkrete erfaringer og tidlig mestring, kan skolen bidra til både motivasjon og bedre forutsetninger for videre yrkesfaglig utdanning og arbeidslivsdeltakelse.

Kilde: https://skriftserien.oslomet.no/skriftserien/article/view/965