En reportasje fra NRK Rogaland 22. juli formidler at rekordmange elever søker yrkesfag i årets opptak, men at mange også står uten plass. Samtidig kommer det frem bekymring i saken over at elever med høyt karaktersnitt «tar plass» fra andre.
– Et blindspor
WorldSkills Norway mener det er viktig å rydde opp i noen av forestillingene som nå brer seg:
– Når også ungdom med høyt karaktersnitt søker yrkesfag, er det et tegn på at vi er på rett vei. Det er en direkte konsekvens av arbeidet for å løfte statusen til disse utdanningsløpene. Å antyde at dette er problematisk, er et blindspor, sier Bjørnar Valstad, daglig leder i WorldSkills Norway.
– Det finnes over 200 ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående skole, og det er stor variasjon i hvor teoretisk krevende de er. Noen yrkesfag er mer praktisk rettet, mens andre – som for eksempel teknologi- og industrifag eller elektro og IKT-fag – krever sterke ferdigheter i matematikk, naturfag og logisk problemløsning, sier Valstad.
– Flere yrkesfag forutsetter sterke ferdigheter i realfag
– Vi må være tydelige: Yrkesfag passer for alle – både de som vil jobbe med mer praktisk rettede håndverksfag og de som vil jobbe med fag som forutsetter sterke ferdigheter i realfag, sier Valstad. – Mange yrkesfag er like krevende som studiespesialisering.
– Vi må ikke la det feste seg et bilde der yrkesfag handler om hender, og studiespesialisering om hoder. Mange yrkesfag krever begge deler.
– Ikke gli tilbake til gamle holdninger
Han mener at vi ikke må la retorikken gli tilbake til gamle holdninger.
– Hvis elever med høyt karaktersnitt forsvinner ut av yrkesfag fordi de møter slike holdninger, taper vi på alle fronter. Fagene mister talenter, bedriftene mister fremtidige eksperter, og Norge mister viktig kompetanse. Det må vi ikke la skje.
Samtidig understreker han at det finnes gode muligheter for elever med ulike forutsetninger.
– Yrkesfagene rommer et stort mangfold. For ungdom som kanskje er litt skoletrette og ikke først og fremst trives med teori, finnes det mange utdanningsprogrammer hvor praktiske ferdigheter står i sentrum – og hvor man kan lykkes gjennom læring i arbeid, sier Valstad.
NRKs artikkel viser til at enkelte elever bruker yrkesfag som springbrett til høyere utdanning, og at noen kanskje ikke har tenkt å bli i faget på sikt. Men Valstad mener dette må ses i sammenheng med et bredere mål om livslang læring og fleksible utdanningsløp.
– Det viktigste er at elevene får utvikle ferdigheter og motivasjon. Noen vil ta fagbrev og jobbe i mange år. Andre vil videre til fagskole eller høyere utdanning. Begge deler er fullverdige yrkesreiser. Og begge starter med interesse for faget – ikke karakterboka alene, sier han.
– Derfor må vi heller spørre oss: Hvordan kan vi gi plass til flere? Hvordan kan vi styrke veiledningen? Hvordan kan vi gjøre det lettere for alle å velge rett – basert på evner, motivasjon og ambisjon?
– At flinke elever søker yrkesfag er ikke et problem. Det er et sunnhetstegn.
