Kjetil Tvedt, kompetansedirektør i Byggenæringens landsforening. Foto: Moment Studio
At regjeringen planlegger en faktisk reduksjon i lærlingtilskuddet på 66 millioner kroner får dårlig respons fra BNL. Dette gjør det utfordrende å opprettholde antallet lærlinger i vanskelige tider, skriver Utdanningsnytt.no
Kompetansedirektør Kjetil Tvedt i Byggenæringens Landsforening (BNL) uttrykker bekymring for regjeringens planlagte kutt i tilskuddet til lærlinger, som utgjør en reell reduksjon på 66 millioner kroner i 2024. Departementet begrunner dette med omprioritering av midler til ulike tiltak i fylkene for å øke antall læreplasser, en praksis de er skeptiske til, spesielt etter forrige års kutt på 105 millioner kroner.
Tvedt finner likevel positive elementer i regjeringens budsjettforslag for 2024, inkludert økning av studieplasser ved fagskolene, støtte til en mer praktisk grunnskole, tildeling av midler til praktisk utstyr i klasserommene, og utstyrsstipend for videregående skoleelever.
Hans bekymring for kuttet i lærlingtilskuddet stammer fra prinsippet om at tilskuddet bør dekke den årlige kostnaden for en elevplass i videregående skole. Han påpeker at reduserte midler til lærebedriftene legger en ekstra byrde på bedriftene som allerede står overfor utfordringer i 2024 på grunn av lavere aktivitet. Selv om byggenæringen ønsker å opprettholde lærlingopptaket for å være forberedt på økt byggeaktivitet i fremtiden, vil nok et år med nedgang i lærlingtilskuddet gjøre dette utfordrende.
Tvedt fortsetter med å påpeke at byggenæringen opplever en økende mengde permitterte arbeidstakere. For å beholde disse fagfolkene, mener BNL at det er nødvendig å satse på kompetanseheving i permitteringsperioden, og de foreslår endringer i regelverket for å tillate utdanning fra dag én i stedet for å vente i 12 uker.
Til slutt, Tvedt er fornøyd med regjeringens satsing på praktisk læring, da det gir økt læringsutbytte for alle elevgrupper og fremmer interesse for yrkesfag. Han understreker behovet for innovasjon når det gjelder investering i undervisningsutstyr og foreslår utprøving av nye ordninger som deling av utstyr mellom flere videregående skoler, for eksempel alle skolene i et fylke.
