Innhold

Debatt: Mangel på læreplasser skaper frafall

Dersom man ikke kan være trygg på å få læreplass, forstår jeg ungdommer som føler seg lurt, skriver lektor Liv Osnes Dalbakken i et innlegg i avisen Vårt Land.

– Frafallet i videregående skole skjer i hovedsak fordi elevene på yrkesfag ikke har rett til læreplass. Og krisen oppstår blant annet fordi det er et misforhold mellom antall yrkesfaglige elevplasser som fylkeskommunen oppretter, og tallet på læreplasser som finnes tilgjengelig i regionen, skriver Liv Osnes Dalbakken i Vårt Land.

– Stortingsmelding 21 at bare fire av ti elever som starter på yrkesfag, har tatt fagbrev eller oppnådd yrkeskompetanse med vitnemål etter seks år. Årsaken er ikke manglende læreplass for alle fire av ti. En god del elever finner ut at yrkesvalget var feil, og skifter linje eller søker påbygging til generell studiekompetanse etter vg2, noe som vil gi dem mulighet til å ta høyere utdanning.

Lektor Liv Osnes Dalbakken mener det alvorlige er at en tredjedel av de som ønsker læreplass, ikke får det:

– Høsten 2020 gjaldt dette 6.900 ungdommer. Stortingsmelding 21 forklarer situasjonen med at de yrkesfaglige utdanningsløpene har en «innebygd strukturell hindring etter det andre året».

– Den strukturelle hindringa er at det ikke automatisk følger læreplass med når man blir tatt inn på yrkesfag vg1. Mens elever på studieforberedende utdanningsprogram tas inn til et sammenhengende treårig løp, er ungdommer i fag- og yrkesopplæringa avhengige av å bli valgt ut av en bedrift. Det er ikke alltid så lett. 

Vi trenger fagutdannede som kan bygge landet. Vi trenger dem som kan montere, reparere, hele, trøste, bære, kokkelere og servere. Disse yrkesgruppene er selve bærebjelken i samfunnsstrukturen. Men dersom man ikke kan være trygg på å få læreplass som en integrert del av utdanningsløpet, forstår jeg ungdommer som føler seg lurt når veien til fagbrev blir lang, eller i verste fall stengt.

Les hele debattinnlegget i avisen Vårt Land.