WorldSkills Norway

Innhold

Hva tjener en lærling, og hvordan regnes lønnen ut?

Lønnsnivået til lærlinger bestemmes både ut ifra det aktuelle yrket lærlingen tar fag- og svennebrev i, og det kommer an på den enkelte bedriften lærlingen ansettes i. Lærlingene ansettes i en bedrift, og får en egen arbeidskontrakt.

Lærlinglønnen baserer seg som regel på en prosentsats av fagarbeiderlønn, altså hva en nyutdannet fagarbeider tjener. Lærlinger skal i snitt ha 50 prosent av fagarbeiderlønn, fordelt over de to årene lærlingen er i bedriften. Det er normalt avtalefestet, med i henhold til tariff i bransjen.

I starten av perioden mottar lærlingen som oftest 30 prosent av grunnlønnen for en fagarbeider. Mot slutten av lærlingtiden ender lønnen normalt opp på 80 prosent.

Med tariffavtale må bedriften betale ut lærlinglønn ut ifra et angitt minstenivå. Ofte står det egne formuleringer i tariffavtalene som omfatter lærlinger. Men lærlinglønn tilsvarende fagarbeiderlønn er ikke lovpålagt.

Uten en avtale, og hvis heller ikke det finnes allmenngjorte avtaler i bransjen, er det opp til bedriften å sette lønnsnivået.

Statistisk sentralbyrå har ført lønnsstatistikk for lærlinger, hvor lønnen har variert fra lærling i lastebil- og trailersjåfør som tjente mest, med 28.420 kroner i måneden, til lærlinger i yrket frisør, som tjente minst med 12.530 kroner i måneden.

Men lønnen er målt per september 2018, det vil si helt uavhengig om den enkelte lærlingen befinner seg i starten eller slutten av lærlingløpet, noe som har en innvirkning på prosentandelen lærlingene lønnes etter. Derfor sier ikke disse tallene så mye om forventet lønn for en person som skal starte som lærling i et yrke, men heller noe om hele lønnsnivået til alle lærlingene i ett yrke for et gitt år.

Hvorfor varierer lønnen i lærlingperioden?

Lønnen varierer gjennom året fordi lærlingen gjennomgår en læreprosess, hvor lærlingen til slutt skal kunne gjennomført arbeidet selvstendig.

Det første året kalles gjerne opplæringsåret, og det andre året kalles verdiskapningsåret.

Dette er en vanlig måte å fordele lønnen til lærlinger på:

1. halvår: 30 prosent av minstesatsen for fagarbeider i faget

2. halvår: 40 prosent av minstesatsen for fagarbeider i faget

3. halvår: 50 prosent av minstesatsen for fagarbeider i faget

4. og siste halvår: Opp til 80 prosent av minstesatsen i faget

Tanken er at lærlingen mot slutten av perioden bidrar til mest verdiskapning i bedriften og er mest produktiv, sammenlignet med starten av læretiden.

Hvilke lønnssystemer brukes?

Lærlinger ansettes på samme vilkår som andre, ordinære ansatte. De regnes derfor som midlertidig ansatte i en bedrift, hvor utgangspunktet er at de jobber i en 100 prosent stilling.


Dermed har lærlinger krav på overtid og tillegg på lik linje med de ansatte. Det vil også innebære kveldsvakter, eller jobb i helger og på helligdager. Lærlingene er også omfattet av arbeidsmiljøloven, og har stillingsvern og lovbeskyttelse etter Arbeidsmiljølovens regler.

Det er som oftest tariffavtalene som sier noe om hvordan lønnen skal fordeles, men det vil variere fra bransje til bransje, og mellom yrkene.
For eksempel kan fleksibel arbeidstid være en del av kontrakten, slik at den ansatte selv kan legge opp arbeidsdagen sin.

I andre yrker er provisjonsbasert lønn mer brukt, hvor for eksempel en lærling kan utføre arbeidet til rabatterte lærlingpriser. I frisøryrket er dette vanlig. Da mottar frisørene en garantilønn hvis bedriften har tariffavtale, i tillegg til provisjon fra antall frisørtimer.

 

Les hele saken hos Frifagbevegelse.no